Sist oppdatert: 25.05.2023

Boltreplassen

Blomsterpartiet foreslår at grunnskolen endres fra å være en tvangsinstitusjon med et ensidig fokus på læring, til å bli en frivillig arena med fokus på trivsel og livsutfoldelse, der barnas beste er i fokus. Et nytt aktuelt navn for grunnskolen er “boltreplassen”. Barn og ungdom bør kalles barn og ungdom, ikke elever. Denne nye boltreplassen kan gjerne være inspirert av demokratiske frilek-skoler som Sudbury-skolene.

Barn skal ha anledning til å spise når de vil. Servering av minst et varmt måltid midt på dagen.

Barn skal ha en leksefri tilværelse.

Prøver og karakterer skal være frivillig, og kun mulig å få fra man er 16 eller 17 år.

Tvangsbruken bør elimineres, og i de tilfellene det brukes tvang, skal det være krav om skriftliggjøring.

Pedagogikk-faget i Norge er mangelfull og tidvis i strid med barns beste. I Norsk pedagogisk tidsskrift blir ikke barns omsorgsbehov diskutert. Universitetsforlagets nyeste grunnbok for lærestudenter anbefaler mistillit, passiv-aggressiv kommunikasjon og kollektive sanksjoner ment for å fremme internjustis blant barn. Blomsterpartiet foreslår fjerning av kravet om ha pedagogutdannelse for å undervise barn. Fagfolk fra andre fagfelt bør også være involvert i utformingen av barnas liv i offentlig regi.

Elevorganisasjonens årlige budsjett bør økes fra 5 til 25 millioner kroner.

Norske myndigheter bør signere FNs barnekomités tredje tilleggsprotokoll, som vil gjøre det mulig for barn i Norge å klage inn praksiser som bryter med FNs barnekonvensjon direkte inn for FNs barnekomité.

Boltreplasser bør ha inne- og uteområder der det er muligheter for å dyrke planter og sopp.

Offentlig utredning om barns beste

De fleste forslagene på siden her er hentet fra boka “Skolens omsorgssvikt” av Ole Martin Moen (2023). Han foreslår blant annet gjennomføring av en offentlig utredning der man forsøker å få disse spørsmålene besvart:

• Hva kjennetegner omgivelsene, aktivitetene og voksenrollene som utgjør beskyttelsesfaktorer mot omsorgssvikt?
• Hva kjennetegner omgivelsene, aktivitetene og voksenrollene som utgjør risikofaktorer for offentlig omsorgssvikt?
• Hvor mye tid hver dag er det tilrådelig at barn i ulike aldre pålegges å arbeide med skolefag per dag?
• Hvor mye tid hver dag er det tilrådelig at barn i ulike aldre får mulighet til å drive med selvstyrt lek?
• Hva slags aktiviteter bidrar til at grupper av barn, i ulike aldre, bygger tillit og samhold?
• Hva slags regulering av tilgang til smarttelefoner trenger barn, i ulike aldre, på dagtid på hverdager?
• Hva slags aktiviteter bidrar til at barn, i ulike aldre, får verdifulle erfaringer med å ta ansvar og yte omsorg (f.eks. for dyr, yngre barn, eldre personer)? Hva kan vi gjøre?
• Hva slags kosthold trenger barn på dagtid, og i hvor stor grad kan maten lages og serveres av barna selv?
• Hvordan kan vurderinger av faglig nivå som er viktig for barns videre utdannings- og yrkesmuligheter skje på måter som ikke medfører skadelig stress?
• Hva slags tilsyns- og ombudsordninger trengs for å sikre at barn har reell beskyttelse mot skadelige omgivelser?